Norsk folkesport og andre lands interesse

Norsk folkesport og andre lands interesse

Langrenn er like populært som det alltid har vært i Norge, men hvordan er det egentlig med interessen i andre land? Mens vi følger alt som skjer nøye og ser på Therese Johaug og de andre toppene våre som verdensstjerner, er realitetene kanskje litt annerledes der ute.

Norge er et lite land med uvanlig sterk interesse for det som i mange andre land er en litt obskur sport. Det brukes mye penger og tid på langrenn i Norge, og det er noe av det største i media. Søkemotorenes data viser at de store navnene innen denne idretten er blant de mest ettertraktede kjendisene i Norge, og sammenhengen mellom langrenn, folkelighet, sunnhet og folkesjel gjør at de også er veldig attraktive for markedsførere og sponsorer.

Noen data viser imidlertid at langrenn ikke egentlig er noen global idrett. En utregningsmåte som brukes til å vurdere dette, viser at på verdensbasis er fotball, basket og tennis de største idrettene, med fotballen som en selvfølgelig nummer én. Langrenn greier ikke å hamle opp med idretter som landhockey og sprangridning, og havner ikke engang på topp 50!

Det som er mest skremmende med dette er at Norge tidvis er så gode at det ikke blir så veldig mye moro for andre land. Vi har for eksempel sett at interessen for langrenn i for eksempel Polen sank som en sten etter at Justyna Kowalczyk ikke lenger greide å hevde seg. En lignende tendens finner vi i Tyskland, der langrenn står svakt og de har langt sterkere utøvere innen hopp, kombinert, alpint og skiskyting. Dette er store land med visse tradisjoner for å følge langrenn, men interessen er sterkt varierende slik prestasjonene tilsier.

På samme måte er russisk langrenn en slags berg-og dalbane der enkelte utøvere gjør det fantastisk i en periode, men dessverre altfor ofte blir tatt for doping etter hvert. Også de mange dopingsakene skader langrennssporten, og selv norske utøvere som Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug har fått dopingdommer. På toppen av alt dette kommer klimaendringer som gjør det stadig vanskeligere for barn og unge å finne snø i nærområdet. Dermed blir det færre som lærer å gå på ski og potensielt kan bli gode utøvere i voksen alder.

Med den norske dominansen som har vedvart i mange år kan man nesten se det som et lyspunkt at løpere som Marit Bjørgen og Petter Northug har lagt opp, fordi de periodevis var så dominerende. Likevel skal det sies at de også skapte mye blest om sporten, særlig Northug med sin karisma, humor og sans for det dramatiske.

Utviklingen i langrenn er ikke entydig, men det kan se ut til at vi går mot stadig sterkere dominans av Norge og Sverige i kvinnelangrenn og Norge og Russland på herresiden. En slik utvikling kan gjøre det enda vanskeligere å gripe interessen til de store landene i Mellom-Europa.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *